top of page
Search

Leite i kjelleren

sandvik48

Mye av leteaktivitet i sørlig Nordsjø har fokusert på et relativt tynt belte rundt 3 km dyp som roughly sammenfaller med krittpakken. Bunn Kritt vil per definisjon sammenfalle med topp Jura, slik at der bunn Kritt går dypere enn la oss si 4 km, vil vi også bevege oss ned i kjelleren fordi vi går inn i områder hvor hydrokarbon reservoarene står under høyt trykk, noe som bringer inn et sikkerhetsmoment.

En av de viktigste utbyggingsplanene i sørlige Nordsjø er King Lear. Det er plassert på en såkalt rotert forkastningsblokk i randen av Central Graben, så sånn sett er det ikke en ny letemodell. Men feltet ligger dypt, på 4700-5200 meter under havbunnen, og står dermed under høyt trykk. At det er fylt med hydrokarboner er det ingen tvil om, siden Saga Petroleum fikk en blow-out da de boret strukturen i 1989. Siden den tid har teknologien for å håndtere høyt trykk utviklet seg tilstrekkelig til at utbyggingen med stor sannsynlighet vil bli en suksess, og det positive med King Lear er nettopp at det vil åpne for tilsvarende prospekter i området, dvs dype høytrykks-strukturer i Central Graben. I så fall trenger ikke myndighetene å åpne nye områder for leting - oljeselskapene kan lete en kilometer dypere enn tidligere.


For eksempel ligger en en uutforsket fireveis lukning på Jura nivå (se figur over) i Feda Graben litt sørøst for King Lear. Oljeselskapet Amoco, som hadde dette området på 70-tallet, boret denne strukturen med brønn 2/9-1, men bare inn i Kritt-pakken og ikke ned i Jura. Muligens delvis av frykt for høyt trykk, men kanskje også fordi den dominerende letemodellen på denne tiden var fokusert på Kritt-pakken. Senere brønner satt av Amoco i området fant olje både øst og syd for strukturen. I vest har vi de store oljefeltene Valhall og Eldfisk.


Brasils Pre-salt oljeprovins er en av de store suksesshistoriene når det gjelder å lete i kjelleren.


De tidligste oljefeltene på Brasiliansk sokkel ble gjort over saltet. Sub-salt utforskningen kom ganske sent i gang og ble initiert av tilsvarende oljefunn på andre siden av Altlanterhavet, i Angola. Men først og fremst var årsaken til at sub-salt feltene ble oppdaget så seint at seismikken var dårlig, man klarte ikke å se så dypt. En engelsk vits kan illustrere poenget:

«Det var en politimann som så en kar som rota rundt under en lyktestolpe etter at puben var stengt. Hva driver du med, spurte politimannen. Jeg leiter etter bilnøkla mine, svarte mannen. Ja, var det her du mista dem, da? Nei, svarte mannen, men lyset er bedre her.»


Hvorfor er seismikken dypt i Central Graben så dårlig? Svaret på det er avhengig av hvem du spør – noen vil antageligvs svare at du trenger ny seismikk med lenger kabel, bedre seismisk kilde, bedre navigasjon etc. En som prosesserer seismikk vil kanskje svare at du må anvende ny prosesseringsteknologi, som prestack-dybdemigrasjon (PSDM). Begge deler er selvfølgelig riktig. Men det er et aspekt som lett blir oversett, og det er at seismisk avbildning bare blir bra ned til target. Neste gang rå-dataene blir prosessert vil man se 500 ms dypere, og blir de prosessert en tredje gang ser man ytterligere 500 ms dypere. Jo dypere du kommer, jo vanskeligere blir det å lage gode bilder. Så den som prosesserer blir trøtt, og kundens representant tror ikke det er mer å se – dermed stopper vi.

Sammenstillingen av seismikk som jeg jobber på er basert på frigitt årgangsseismikk som finnes i oljedirektoratets arkiver. Men det finnes nyere, og antageligvis langt bedre, såkalt Multiclient seismikk, samlet inn av store kontraktører som PGS, CGG og TGS. PGS har omtrent full dekning av Central Graben med moderne seismikk (som ikke er frigitt, og som jeg derfor ikke har studert). Men fremdeles vil det være slik at denne kan forbedres, det krever bare litt mer innsats og en forståelse for at det faktisk er mer å se.


Et av de mest interessante uutforskede områdene i sørlig Nordsjø er det som på godt norsk blir kalt «Grensen Spur». Dette området som ligger helt syd i norsk del av Nordsjøen, består av gamle sedimentære bergarter fra Perm, Karbon og Devon. Det er gjort noen overraskende funn her, som i Embla feltet, hvor reservoaret er devonske sander, men like over grensen til britisk sokkel er det flere felt, som Auk og Flora, hvor det er funnet hydrokarboner i sedimenter av Karbon og Devon alder. Likevel er området under-utforsket. Og en viktig grunn til dette er at seismikken herfra ikke er god nok, til tross for strukturene ligger grunt, på nivå med de store kjente norske oljefeltene like på østsiden, som Valhall og Eldfisk.


Jeg gjorde et forsøk på å forstå noe av den indre struktureringen i Grensenhøyden. Ut fra de få brønnene i området valgte jeg ut et sett av reflektorer jeg antok kunne være topp Devon og tolket meg rundt området. Ved hver eneste større forkastning kan jeg ha gått feil. Men jeg fikk en bra treff på Embla strukturen, hvor vi vet brønnene står i devonske sedimenter, men igjen, denne tolkningen kan ha vært styrt av forventninger. Likevel, det som sto fram i kartet når jeg var ferdig med tolkningen var en interessant rad av devonske høyder sørover fra Embla med halvgrabener i vest og det store Jura-kjøkkenet i øst. Her fant vi altså to nye Embla analoger på norsk side, og en mulig tredje struktur syd for grensen på britisk sokkel.

Denne typen leiting i kjelleren er basert på en enkel forståelse av pertroleums-systemet - kildebergartene er nedforkastet og av Jura alder og eldre reservoarbergarter ligger oppflanks slik at hydrokarbonene kan migrere opp og inn i reservoaret.

Men det finnes en mer «hardcore» kjeller-modell hvor kildebergartene ligger rett under reservoarbergartene og er enda eldre. Utenfor østkysten av Sør-England ligger den såkalte «Southern Gas Province» (SGP). Her er kildebergartene kull fra Karbon. Kullet produserer gass som migrerer opp i permiske sandsteiner og fanges under salt. Salt er en god forseglingsbergart. Southern Gas Province fortsetter gjennom Nederland, hvor det kjente Groningen feltet ligger. Geologien i norsk Central Graben er svært lik den i the Southern Gas Province.

Det ligger en Basement høyde omtrent på sokkelgrensen mellom Norge, Danmark og UK, og denne høyden skiller et såkalt Southern Permian Basin (som dekker SGP) fra et Northern Permian Basin (på norsk side), og overlevert visdom vil ha det til at det ikke finnes kull under the Northern Permian Basin.


Jeg kom over noen publikasjoner som hevdet at det var et dypt Karbon basseng like over sokkelgrensen for norsk kvadrant 7. Dernest begynte jeg å studere det seismiske uttrykket til «basement» i Central Graben og hele norsk sørlige Nordsjø. Litt forenklet kan vi si at det vi kaller basement i dag er markert av bunnen på Trias pakken og Zechstein salt pluss underliggende Rotliegendes sandsteiner (begge av Permisk alder) (som altså ligger rett under Trias-pakken). Det er mulig å skille ut flere klart distinkte seismiske signaturer for «basement» her i sørlig norsk Nordsjø. Man kunne skille ut, overforenklet; pre devonske bergarter (som altså er vårt Kambro Silur grunnfjell) og devonske sandsteiner (som ofte hadde lagning og var roterte i forhold til Rotliegendes). Til sist fantes det områder med en tykk pakke sedimenter med fete reflektorer parallelt med Rotliegendes – Karbon kull!


Området med kull fra Karbon er gigantisk og strekker seg fra den sydlige halvdelen av norsk kvadrant 7, mot nordøst inn i midtre del av kvadrant 8. Det ligger et par kilometer dypere enn hva man tidligere har lett på norsk sokkel, men er hva dyp angår, i samme størrelsesorden som de Brasilianske Pre-Salt feltene.

Hvis det skulle vise seg at det finnes Karbonske kullavsetninger under kvadrant 7 og 8 vil dette åpne en helt ny olje og gass provins på norsk sokkel.


87 views0 comments

Recent Posts

See All

Comentarios


bottom of page